Transcript Oss foreldre imellom 1.11.pdf - Landsforeningen uventet barnedød

Oss foreldre
imellom
Nr. 1 - 2011 Årgang 24
Nytt hefte til besteforeldre: Den doble sorgen
Betydningen av håp i en sorgprosess
Bør små fødeavdelinger legges ned?
Leder
LUB - kvalitetsbevisst og livsnær
I januar var staben og landsstyret i LUB samlet til felles arbeidsdag. På agendaen stod blant annet
mål og tiltak for foreningen de nærmeste årene. I løpet av denne dagen snakket vi flere ganger
om at LUB er en organisasjon som forbindes med kvalitet: Materiell vi utgir, arrangementer vi
inviterer til, foredragsholdere vi benytter, sorgstøttearbeidet vi utfører og mye annet forbindes av
mange med høy kvalitet.
Slik vil vi at det skal fortsette å være.
I begynnelsen av februar ble det første fagseminaret om sorg arrangert. For meg ble denne dagen
på sykehuset i Tønsberg en stor bekreftelse på dette kvalitetsperspektivet. Tilbakemeldingene
etter seminaret har vært nærmest unisone om at dette var bra, at dette kan vi og at dette trengs.
For dette fortjener staben i foreningen en stor takk.
Etter hvert vil det følge nye fagseminarer på forskjellige steder rundt omkring i landet. Jeg tror
det er et behov blant mange, både som fagpersoner og som medmennesker, å ha kompetanse og
kunnskap om sorg og det å støtte mennesker i sorg. Her har vi som forening en viktig oppgave.
I dette perspektivet opplevde jeg personlig det både sterkt og meningsfullt å kunne være med og
fortelle min historie om den veien jeg har måttet gå.
Knut Refsdal
Styreleder
I ettertid har jeg tenkt at ordet kvalitet kanskje må suppleres med et annet ord. Som forening skal
vi også legge vekt på å være livsnær, for det vi arbeider med og har fokus på angår mennesker og
deres liv på dype og avgjørende måter. Det fikk vi også formidlet i Tønsberg. Kombinasjonen av å
være kvalitetsbevisst og livsnær er en sterk og troverdig kombinasjon.
Oss foreldre imellom
Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Generalsekretær
Trond Mathiesen
Telefon 22 54 52 00
Mobil 957 33 273/951 06 088
Faks 22 54 52 01
Redaktør
www.lub.no
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Trine Giving Kalstad
[email protected]
Kontortid Mandag-fredag
kl 09.00-16.00
Line Shrader
[email protected]
Opplag 1900, 4 g per år
ISSN 0803-4826
Forskningskonto 5081.07.68980
Driftskonto 1602.58.56922
Design
LUB er en forening til støtte og hjelp
for dem som har mistet barn – enten
­barnet har fått leve en stund, døde ved
fødselen eller under svangerskapet.
Medlemsbladet bringer stoff ­knyttet
til hovedarbeids­områdene til LUB:
Sorgstøtte og fellesskap, forskning og
forebygging, samt formidling.
Bladet blir sendt til medlemmer,
­støttemedlemmer, føde- og barsel­
avdelinger, helsestasjoner og
­samarbeidspartnere.
1
24
Frist for stoff til nr. 2-2011:
Oss foreldre imellom 1-11
Ø M E RK E
T
ILJ
RMgrafika
29. april 2011
2
M
7
Trykksak 3
9
Ole Fladagers gt. 1 A
0353 Oslo
I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om:
Artikler og intervjuer
INNHOLD
Den doble sorgen
Nytt informasjonshefte:
Den doble sorgen
4
Vil arrangere besteforeldretreff
5
Vellykket fagseminar om sorg
6
Tilbyr sorgseminar over hele landet
7
Bør små fødeavdelinger legges ned? Besteforeldre som har mistet barnebarn,
har ofte en dobbel sorg: både over sitt
barnebarn og over sitt barns smertefulle
tap. Endelig har det kommet et fyldig
informasjonshefte om og for besteforeldre.
Side 4-5.
8-9
Betydningen av håp i en sorgprosess: 10-13
Håpets kraft
Å blogge om sorg
Bokomtale: Å ta avskjed
14
Kjøp etiske treleker – støtt LUB!
15
Dikt: Over grunnen
18
Fondsutvalget 2011
19
Faste spalter:
Forskningsnytt:
Økt risiko for dødfødsel
på samme tidspunkt
16-17
Norge rundt
20-21
Informasjon fra LUB
22
Landsstyret og Fagrådet
23
Om forsiden:
Oss foreldre
imellom
Nr. 1 - 2011 Årgang 24
Illustrasjon: Anne
Kristin Hagesæther
Betydningen av håp i en sorgprosess
”Håpet har vært den viktigste drivkraften i min sorgprosess”, skriver Eva Borg
Tegle, som mistet sønnen Axel i 2008. Egenterapi og ønsket om å gi håp til
andre som lever med sorg og savn, er grunnen til at Lene Follnes Haugland
blogger om livet med og uten sønnen sin, Ferdinand. Side 10-13.
Bør små fødeavdelinger
legges ned?
Flere små fødeavdelinger må legges
ned på grunn av nye og strengere
kvalitetskrav til fødeinstitusjoner. Men
er det egentlig tryggere å føde på store
enn på små sykehus? Side 10-11.
Nytt hefte til besteforeldre: Den doble sorgen
Betydningen av håp i en sorgprosess
Bør små fødeavdelinger legges ned?
Ønsker du å abonnere på
Oss foreldre imellom?
Tegn støttemedlemskap på
www.lub.no og få bladet tilsendt
fire ganger i året for kr. 300.
Økt risiko for dødfødsel på samme tidspunkt
Ny norsk forskning viser at den økte risikoen kvinner har for å miste barn
i dødfødsel om igjen, er knyttet til samme tidspunkt i svangerskapet. Dette
gjelder spesielt ved tidlig dødfødsel. Gjentakelsesrisikoen er derimot svært
liten for kvinner som har mistet barn ved termin. Ingen av gruppene har
nevneverdig risiko for å miste barn igjen på andre tidspunkt. Side 16-17.
3
Nytt informasjonshefte for besteforeldre som har mistet barnebarn
Referansegruppen:
Psykolog og forsker
ved NOVA Reidun
Ingebretsen
Generalsekretær i
Foreningen ”Vi som
har et barn for lite”
Anne I Giertsen
Den doble sorgen
Besteforeldre som mister et barnebarn, har ofte en dobbel sorg: både over sitt
barnebarn og over sitt barns smertefulle tap. Det er forferdelig vondt å se sitt
barn, svigerbarn og kanskje andre barnebarn lide uten å kunne ta bort det vonde.
Endelig har det kommet et fyldig informasjonshefte om og for besteforeldre:
Den doble sorgen.
– Vi håper med dette heftet å gi impulser til hvordan
besteforeldre kan støtte og hjelpe barn og barnebarn,
og samtidig ta vare på seg selv, sier prosjektleder
og fagkonsulent i LUB Line Schrader. Heftet
formidler besteforeldres egne erfaringer og etterlatte
foreldres erfaringer med sine foreldre/svigerforeldre.
Besteforeldrene Gunhild Halvorsli Kvear og Marit
Lie Hermanrud, som begge er sorgstøttepersoner
(kontaktpersoner) i LUB, har vært med på å lage
heftet. Heftet formidler også generell kunnskap om
og erfaring med sorg.
– Det finnes ingen fasit på hva som er rett å gjøre,
men det kan være til hjelp å få økt innsikt i hva
andre har opplevd som viktig og støttende i lignende
situasjoner, sier Schrader.
Kunnskap som kan hjelpe
Det finnes i dag få tilbud om støtte og informasjon
til besteforeldre som har mistet barnebarn til
tross for at de er sterkt berørt. Mange setter egen
sorg på vent, det viktigste er å støtte de etterlatte
foreldrene og eventuelle søsken. Men dette er ingen
lett oppgave. Det er ikke uvanlig at konflikter,
misforståelser og skuffelser oppstår.
– Det er lett å bli såret når man er i sorg. Det er
fort gjort å trå feil i forsøket på å hjelpe og støtte.
Her kan det være mange usagte forventninger, sier
psykolog og forsker Reidun Ingebretsen som har
bidratt som fagperson i utarbeidelsen av heftet.
– Samtidig er det viktig at besteforeldre ikke trekker
seg unna av frykt for å gjøre noe galt. Selv om de
ikke kan ta bort det vonde, er det mye de kan gjøre
for å hjelpe. I en slik tragedie blir familiemedlemmer
ekstra viktige for hverandre, sier Ingebretsen.
Et barns død er en ekstrem påkjenning for hele
storfamilien. Kunnskap om sorg og hvordan være
til støtte, kan gjøre besteforeldre tryggere både som
støttepersoner og som sørgende. Dermed kan heftet
være til hjelp for både etterlatte besteforeldre, foreldre,
søsken og andre involverte familiemedlemmer.
Bestemor og kontakt­
person i LUB Marit
Lie Hermanrud
Den doble sorgen
– Besteforeldres sorg når
et barnebarn dør
Bestemor og kontakt­
person i LUB Gunhild
Halvorsli Kvear
Heftet er gitt ut av LUB med støtte fra
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Det er
utarbeidet av fagkonsulent Line Schrader og
fagsjef Trine Giving Kalstad i samarbeid med en
referansegruppe bestående av psykolog og forsker
Reidun Ingebretsen, besteforeldrene Gunhild
Halvorsli Kvear og Marit Synnøve Lie Hermanrud,
og generalsekretær i Foreningen «Vi som har
et barn for lite» Anne Giertsen. Illustrasjonene
er laget av kunstner og illustratør Anne Kristin
Hagesæther.
Heftet er gratis, kun porto belastes.
Bestill heftet på www.lub.no / tlf 22 54 52 00 /
[email protected]. Heftet kan også lastes ned som pdf
på www.lub.no.
4
Oss foreldre imellom 1-11
Vil samle besteforeldre
Å være foreldre til noen som har mistet barn, er forferdelig vanskelig. Det fikk Anne Myrvang erfare da
datteren mistet sitt barn. – Jeg følte at alt jeg sa ble feil. Jeg forsøkte å være der og trøste, men ble bare
avvist, sier Anne. Nå vil hun samle besteforeldre slik at de kan utveksle erfaringer og støtte hverandre i
den doble sorgen.
Tekst og foto: Line Schrader
Anne hadde et nært forhold til datteren sin, Linn Hege,
da katastrofen rammet dem. Linn Hege og samboeren
hennes, Ronny, ville ha Anne med på fødselen til
hennes første barnebarn. Anne hadde tidligere tatt imot
flere barn da hun jobbet som ambulansepersonell og
ambulansesjåfør. Men fødselen ble ikke den lykkelige
begivenheten de hadde planlagt. Da fødselen startet 14
dager før termin, fant de ingen hjertelyd. Lille Markus
André var død. Den store og friske gutten døde av
morkakeløsning.
– Jeg var med på fødselen. Det var den beste og verste
opplevelsen jeg har hatt. Det var en intens lykkefølelse
samtidig som det var den dypeste sorg. Han var så
perfekt, forteller Anne. Sorgen over barnebarnet
var enorm, men enda verre var det å se datterens og
svigersønnens smerte.
– Jeg har aldri følte meg så hjelpesløs før. Jeg kunne
ikke gjøre noe for å få liv i Markus André. Som
mamma skal man kunne fikse ting, men dette kunne
jeg ikke fikse, forteller Anne, som ønsket å gjøre alt
for å trøste og hjelpe datteren.
Men hun ble avvist uten at hun kunne forstå hvorfor.
Anne hadde nesten ikke kontakt med Linn Hege på
ett og et halvt år. Det var en forferdelig tid.
– Det var min feil
Etter ett og et halvt år inviterte Linn-Hege med seg
Anne til å bli med i LUB. Endelig fikk Anne sjansen
til å nærme seg datteren sin igjen. Anne meldte seg på
grunnkurs i frivillig sorgstøttearbeid gjennom LUB.
Her skjedde det store vendepunktet.
– Plutselig gikk det et lys opp for meg. Det var ikke
Linn-Hege sin feil at det skar seg mellom oss, det var
min feil. Kommunikasjonen mellom oss hadde vært helt
feil. Det som åpnet øynene mine var å få snakke med
andre foreldre som hadde mistet, forteller Anne, som
ringte hjem til Linn-Hege under den første kurshelgen og
sa unnskyld for alle de feile ordene som hun hadde brukt.
– Det er lett å si de gale tingene i begynnelsen. Vi vil
jo bare trøste, men vi kan ikke helt forstå situasjonen
foreldrene er i. Vår sorg er på en måte den samme,
men likevel er foreldrenes sorg større, sier Anne.
Arrangerer besteforeldretreff
En stor drøm ble til virkelighet da Anne fikk midler fra
ExtraStiftelsen til å arrangere besteforeldretreff i 2011.
– Det er viktig at foreldre forstår at vi besteforeldre kun
ønsker å gjøre det beste for ungene våre, selv om det
kanskje ikke virker slik, sier bestemor Anne Myrvang.
– Jeg gleder meg til å møte andre som har opplevd
det samme som meg. Denne sorgen kommer jeg aldri
over. Jeg må prate om den for å lære meg å leve med
den, sier Anne og fortsetter:
– Dette treffet blir en mulighet for besteforeldre til å
utveksle erfaringer og støtte hverandre. Jeg håper dette
kan bli starten på et eget nettverk for besteforeldre, noe
jeg har savnet veldig selv. Jeg håper foreldre som leser
dette formidler dette videre til sine foreldre, for det er
mange besteforeldre som ikke er medlemmer i LUB!
Velkommen til
besteforeldretreff i Nordland!
Bestemor Anne Myrvang og LUB Nordland fylkeslag inviterer til treff for
besteforeldre som har mistet barnebarn 26. – 28. august 2011. Det blir et faglig
og sosialt program. Blant annet vil Anne og datteren Linn-Hege fortelle om sine
erfaringer, og det blir foredrag av prest og forfatter Odd Jarle Eidner. Eidner
har blant annet skrevet den selvbiografiske boken Den doble sorgen – presten
som mistet to barn og troen på Gud. Treffet skjer på Rognan Hotell i Saltdal
(en time med bil/tog fra Bodø). Pris: kr 500 i egenandel forutsatt medlemskap
i LUB (ellers kr 1000). Deltakere med lang reise vil få dekket inntil kr. 1000 i
reiseutgifter. Påmelding kan gjøres til Anne på mail [email protected]
eller på tlf 957 85 872 innen 1. juli. Les mer på www.lub.no. Velkommen!
5
Vellykket fagseminar om sorg
LUBs første fagseminar ble en suksess. Nærmere 160 fagfolk fra hele landet
var samlet i Tønsberg for å lære om sorg og krisearbeid etter dødsfall.
Tilbakemeldingene er gode. Dette var tydelig en lærerik dag for dem som møter
mennesker i sorg og krise gjennom sitt arbeid.
Tekst og foto: Line Schrader
På Tønsberg sykehus 2. februar arrangerte LUB for
første gang seminaret ”Når blir sorg en sykdom? Et
fagseminar om oppfølging av mennesker i sorg og
krise etter dødsfall”. Seminaret var rettet mot alle som
i sitt yrke møter mennesker i sorg og krise, og det var
godkjent som kurs innen flere spesialistutdanninger
både for leger, sykepleiere, jordmødre og psykologer.
Deltakerne på det fullsatte seminaret representerte
over 13 ulike fagprofesjoner.
Personlige og engasjerende foredrag
”Bare når du kjenner vårt usynlige barn, kjenner
du vår familie”, sa Knut Refsdal, som åpnet
seminaret med sitt personlige foredrag Ӂ finne en
vei å gå”. Refsdal er etterlatt pappa og styreleder
i LUB. Tilhørerne fikk innblikk i sorgprosessen
etter at sønnen, Fredrik, brått døde i 1998 og
hvordan dette preget livet til familien og forholdet
til omgivelsene i årene som fulgte. Ikke minst fikk
vi høre om hvordan han har lært seg til å leve
med tapet. Dr. philos Kari Dyregrov var dagens
hovedforeleser med sine to foredrag ”Normal sorg
versus komplisert sorg – når blir sorg en sykdom?”
og ”Hvordan kan fagpersoner bidra til å sikre god
nettverksstøtte?” Med sin mangeårige erfaring med
forskning på etterlatte ved Senter for Krisepsykologi
og Folkehelseinstituttet, så er Dyregrov en av landets
største kapasiteter innen kunnskap om sorg og kriser.
Samlivspedagog og teolog Eiel Holten ga så en god
innføring i sorgens innvirkning på parforholdet. Og
pedagogisk-psykologiske rådgiver Eline Grelland
delte innsiktsfullt av sin mangeårige personlige og
profesjonelle erfaring med å jobbe med barn i sorg.
– Helt fantastisk!
– Jeg synes seminaret har vært helt fantastisk. Her
var det foredragsholdere som klarte å engasjere,
sier vernepleier Magne Gabrielsen, som jobber i
hjemmesykepleien og deltar i kriseteamet i Røyken
kommune. Han synes det var nyttig å få faglig påfyll.
– Dette er et av emnene vi snakker minst om. I krise­
teamet er vi mest opptatt av det praktiske arbeidet.
Jeg synes man bør stille spørsmål ved hvordan vi
gjør det. Jeg kommer hjem med mange ideer, sier
Gabrielsen. Han forteller at han selv har mistet en
sønn og har en sønn som er alvorlig syk, så han vet
mye om livets utfordringer.
– Jeg har fått stort faglig og personlig utbytte av
seminaret, avslutter Gabrielsen.
Fire på seminaret
En liten rundspørring i pausene ga et innblikk i hvem som var der, hvorfor de deltok, og hva de syntes.
Psykiatriske sykepleiere:
Lege:
– Mye å ta med seg både i eget liv og i
terapirommet!
– Dette er nyttig!
– Vi har vært på veldig mange kurs, men
dette skilte seg positivt ut. Dette var
veldig bra, Eiel Holten var helt enorm!
Her var det mye å ta med seg både i
eget liv og i terapirommet, sier Solveig
Storhile og Unn Frydenlund som er
psykiatriske sykepleiere og medlemmer
av krisegruppen i Ringsaker kommune.
6
Oss foreldre imellom 1-11
– Dette er nyttig!, sier Janne Rueneiss, lege
ved Kvinneklinikken Ahus. Hun jobber
mest med forskning nå, men ønsker å bli
barnelege eller gynekolog. Da vil kunnskap
om sorg komme godt med. – Det var en
tøff åpning, legger hun til, og viser til Knut
Refsdals åpningsforedrag.
Ny storsatsning for LUB:
Tilbyr sorgseminar
over hele landet!
Gikk du glipp av seminaret? Nå vil LUB
arrangere nye fagseminar i Stavanger,
Trondheim og Oslo.
Å spre kunnskap om hvordan møte mennesker i sorg og krise, er
en viktig misjon for LUB. Etter suksessen med første fagseminar,
satser vi for fullt. Fagseminaret ”Når blir sorg en sykdom?”
kommer til Stavanger 21. juni, Trondheim i oktober og Oslo i
november eller desember. Seminaret henvender seg til alle som i
sitt yrke møter mennesker i sorg og krise etter å ha opplevd at et
barn eller andre nære dør. Gjennom formidling av fagkunnskap
og personlige erfaringer om sorg og sorgoppfølging ønsker vi å
stimulere til å yte nødvendig hjelp og støtte til etterlatte.
Målgrupper
Leger, jordmødre, sykepleiere, psykologer, psykiatere, helsesøstre,
prester, diakoner, sosionomer, ansatte i BUP og familievern,
kommunale kriseteam og andre som møter mennesker i sorg
gjennom sitt arbeid vil ha nytte av delta på seminaret.
Kursgodkjenninger
Kurset er godkjent av Den norske legeforening for leger innen
spesialitetene Allmennmedisin (7 t.), Barnesykdommer/pediatri
(7 t.), Samfunnsmedisin (6 t.) og Fødselshjelp og kvinne­
sykdommer (6,5 t.).
Kurset er også godkjent av Norsk Psykologforening som
vedlikeholdskurs (6 t.), godkjent av Norsk Sykepleierforbund
som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/
spesialsykepleie og godkjent av Den norske jordmorforening
som kompetansegivende under klinisk spesialistprogram for
jordmødre (6,5 t.). Søknad om kursgodkjenning er også sendt til
Presteforeningen.
Fagseminar om sorg i 2011:
• Stavanger universitetssykehus: tirsdag 21. juni.
• St. Olavs Hospital i Trondheim: oktober.
• Oslo universitetssykehus, Ullevål: november/desember.
Mer informasjon og påmelding på www.lub.no, eller ta
kontakt med hovedkontoret, tlf. 22 54 52 00.
Vel møtt til seminar!
Dyktige bidragsytere
Disse engasjerende foredragsholderne vil dele sin
fagkunnskap og erfaringer på seminaret:
Dr. philos Kari Dyregrov, ved Senter for
Krisepsykologi og Folkehelseinstituttet
Samlivspedagog og teolog Eiel Holten,
ved Kirkens Bymisjon i Bergen og
Modum Bad – Senter for familie og
samliv
Pedagogisk-psykologisk rådgiver
ved Senter for sorgstøtte, Akershus
Universitetssykehus, Eline Grelland
Røkholt
Knut Refsdal, etterlatt pappa og
styreleder i LUB
Psykolog:
Sykepleier og barneansvarlig:
– Fikk ny innsikt i familiekriser
– Svært relevant
– Det hender vi har klienter som har gjennomlevd
tap, og jeg synes derfor dette er interessant.
Foredraget om samliv er svært relevant for
arbeidet mitt, sier psykolog Ottar Eidsmo fra
Tønsberg Familievernkontor. Han må delta på
kurs for fortsatt å få godkjenning som spesialist.
– Jeg synes Holten er en svært dyktig og levende foredrags­holder.
Hans fremstilling ble jeg svært grepet av. Jeg fikk mange tanker
om emnet. Ved familievernkontoret får jeg innsikt i mange
familiekriser, blant annet ved barns dødsfall. På seminaret fikk jeg
ny innsikt i denne krisen, sier Eidsmo, som vil anbefale seminaret
blant sine kolleger.
– Jeg er en av de barneansvarlige på vår post,
forteller Martha Molvær som er sykepleier
ved Ålesund sykehus. Etter lovendringen som
pålegger alle sykehus å ha en barneansvarlig,
er hun ikke alene om å måtte tilegne seg
kunnskap om barn i sorg og kriser.
– Jeg synes foredraget til Eline Grelland Røkholt var veldig
interessant. Det var svært relevant i forbindelse med oppfølging
av barn som pårørende, sier Molvær.
7
Foto: Morguefile.com
Bør små fødeavdelinger legges ned?
Flere små fødeavdelinger må
legges ned på grunn av nye
og strengere kvalitetskrav til
fødeinstitusjoner. Men er det
egentlig tryggere å føde på store
enn på små sykehus?
Tekst og foto: Line Schrader
Helsetilsynet gikk i desember ut med at
58 barn av 101 innrapporterte saker om
fødselskader, døde under eller rett etter
fødselen på landets fødesteder i 2006-2008.
”Omkring halvparten av disse tragediene
kunne ha vært unngått om ikke det var blitt
gjort unødvendige feilvurderinger”, uttalte
helsedirektør Lars E. Hanssen. ”Særlig risiko
ser det ut til å være på små fødeavdelinger
og fødestuer med gynekolog (såkalte
8
Oss foreldre imellom 1-11
forsterkede fødestuer)”, utdypte Hanssen.
På samme tid utkom Helsedirektoratets
rapport Et trygt fødetilbud – forslag til
kvalitetskrav for fødeinstitusjoner. Her stilles
det blant annet krav om at fødeavdelinger
minst skal ha ansatt gynekologspesialister i
firedelt vakt. Disse nye kravene innebærer
at fødeavdelinger ved flere av landets
sykehus enten må ansette flere gynekologer,
gjøres om til rent jordmorstyrte fødestuer
eller legges ned. I følge rapporten bør også
forsterkede fødestuer legges ned.
Flere små fødeavdelinger må altså nå
legges ned på grunn av nye og strengere
kvalitetskrav til fødeinstitusjoner. Stati­
stikken viser imidlertid at bare en av de
101 omtalte fødselsskadene stammer fra
forsterkede fødestuer. Er det da egentlig
tryggere å føde på store enn på små sykehus?
Problematisk å tolke forskjeller i tall
Foreløpig vil ikke Helsetilsynet
offentliggjøre hvor de 101 innrapporterte
fødselsskadene har skjedd. Det vil først
komme når materialet er ferdig bearbeidet.
Men de fastslår at det oftere forekom
forsinket forløsning ved fødeavdelinger
med under 1500 fødsler i året. Dette
handler delvis om at gynekolog ble tilkalt
for sent og at en ytterligere forsinkelse kan
oppstå fordi gynekolog og anestesilege
ved flere av disse avdelingene hadde
hjemmevaktsordning.
Medisinsk Fødselsregister (MFR)
har imidlertid nylig offentliggjort
institusjonsstatistikk fra alle landets
fødeinstitusjoner for de siste tre årene.
Statistikken gir en oversikt over antall
dødfødsler og andre komplikasjoner i
forbindelse med fødselen. Det er forholds­
vis store forskjeller mellom institusjonene.
En tydelig trend er at det er flere dødfødsler
ved store sykehus enn ved små sykehus og
små fødeavdelinger. Tyder ikke dette på
at det faktisk er tryggere å føde ved små
institusjoner enn på store sykehus?
– Det er problematisk å tolke
forskjellene mellom sykehusene.
Risikosvangerskap og risikofødende,
skal sendes til store fødeavdelinger,
og dermed skjer det flere dødsfall her.
For eksempel skal ingen gravide med
diabetes, svangerskapsforgiftning
eller flerlingesvangerskap føde på
små fødeavdelinger, sier professor
Rolv Skjærven ved MFR og
Folkehelseinstituttet, samt medlem av
LUBs fagråd.
Fødestuer tryggere enn små
fødeavdelinger?
Det kan virke uforståelig at det ses som
tryggere å føde på en rent jordmorstyrt
fødestue enn på dagens små fødeavdelinger
og fødestuer med gynekolog tilgjengelig.
Problemet med små fødeavdelinger og
forsterkede fødestuer er at de baserer seg
på kirurger og gynekologer som har lite
trening og erfaring, eller kun er vikarer
med varierende fagkompetanse.
– Noen ganger kan det være uklart
omkring hvor listen for seleksjon
skal settes, og følgelig tillates for
mange risikofødsler, uttaler Hanssen
(Aftenposten.no 10.2.2011).
Uklarheten på hvor grensen går for
hvilke risikofødsler de kan påta seg og
hvilke som må sendes videre til en større
fødeavdeling, kan være livsfarlig. Et ferskt
eksempel på hvor galt dette kan gå, er
krisen ved fødeavdelingen på Kongsberg
sykehus i fjor. Flere dødfødsler oppsto
ved risikofødsler som Helsetilsynet har
konkludert med burde ha vært sendt til
større fødeavdelinger. Fordi seleksjonen
er så streng ved jordmorstyrte fødestuer,
anses dette som tryggere.
Transportfødsler
Lang avstand til fødeavdeling kan øke
risikoen for at fødende ikke rekker fram
til sykehuset i tide. Mange frykter at dette
ikke er trygt. Tall fra MFR tyder på at det
ikke skjer mange dødfødsler i forbindelse
med transportfødsler.
– I løpet av de siste 11 årene, 19992009 har vi registrert i overkant av 2000
transportfødsler i Norge, tallene varierer
mellom 180 og 220 per år svarende til
3 promille per år. Totalt har det vært 4
dødfødte blant terminfødsler og ingen
dødfødsler blant overtidige. Fire dødsfall
på ti år er lave tall, sier Skjærven, som
understreker at det likevel ikke er en
ønskelig situasjon å føde under transport.
Ikke minst kan det være en sterk psykisk
belastning for den fødende.
– Transportfødsler er av natur raske
fødsler, mens de farligste komplikasjonene
oppstår i fødsler som tar for lang tid.
Likevel er det også kjent at det er øket
risiko knyttet til lange reiseavstander, sier
dr. med./dr. philos. Frederik Frøen, også
han medlem i LUBs fagråd.
– Det er bare 1-2 prosent av fødsler som
tar mindre enn 3 timer. Venter man til det
er mindre enn 10 minutter mellom riene,
så har 90 prosent av førstegangsfødende
fortsatt over 4 timer på seg, og
flergangsfødende 2 timer, forklarer Frøen.
Avgjørende med god seleksjon
Det er stor faglig uenighet om små
fødeavdelinger er trygge nok.
– Dersom det er god seleksjon av gravide
og fødende, er det trygt å føde på små
fødeavdelinger og på fødestuer, mener
Skjærven og peker på nødvendigheten
av klare kriterier og god fagkompetanse.
Like fullt er det ikke mulig å forutse alle
komplikasjoner.
– Erfaringer fra andre land viser at en
av tre lavrisikofødende som planlegger
en hjemmefødsel, får uventede
komplikasjoner som gjør at hun må
overføres til fødeavdeling under fødselen,
sier Frøen. Dette viser at det ikke er mulig
å selektere vekk alle risikofødende på
forhånd. Frøen påpeker at forskningen
internasjonalt er entydig på at store
avdelinger systematisk er tryggere enn
små, men at man i Norge må veie dette
mot alternativet med fødestuer langt fra
fødeavdeling.
Et viktig tiltak for å forebygge dødsfall
og skader er imidlertid å sikre en god og
differensiert svangerskapsomsorg slik at
risikosvangerskap kan følges opp tett.
– Flere liv kan spares ved at vi tidlig i
svangerskapet kan identifisere risiko­
faktorer, som for eksempel veksthemming,
og tilby ekstra oppfølging, sier Frøen.
Farlig med jordmor alene?
I fødslene som er rapportert til
Helsetilsynet, var det kjente risikofaktorer
til stede i 96 prosent. Likevel var
gynekologspesialist til stede kun ved 38
prosent av disse fødslene. Jordmor var
alene om hovedansvaret i 41 prosent av
sakene. ”Dette er sannsynligvis et uttrykk
for at jordmor ikke tilkaller lege i tide.
Videre virker det som om risikoen ikke
alltid var erkjent”, sier Helsetilsynet ved
helsedirektør Lars E Hanssen. Slike feil
kan skje uansett sykehusets størrelse.
– I LUB hører vi mange historier om
ting som er gått galt, både på store og
små sykehus. Vi har ikke inntrykk av at
dette skjer oftere på små fødeavdelinger
enn ved store. Dette handler nok heller
– Forskningen
inter­nasjonalt viser
at store avdelinger
systematisk er
tryggere enn små,
sier Frederik
Frøen.
– Det er
problematisk å
tolke forskjellene
mellom syke­
husene, sier Rolv
Skjærven.
om at helsepersonellet på sykehuset har
den rette kompetansen og evner å fange
opp faresignalene, mer enn størrelsen
på avdelingen. Når vi leser at det i 55
prosent av de 101 innrapporterte tilfellene
var mangelfull overvåkning av fosteret,
bekrefter dette vår erfaring av at en del
opplever ikke å bli tatt på alvor med sin
bekymring. Dermed blir ikke ekspertise
tilkalt og hjelp iverksatt tidlig nok, sier
generalsekretær i LUB Trond Mathiesen.
Kvalitet viktigst
Den norske jordmorforening (Dnj) ønsker
ikke sentralisering av fødetilbud, men
påpeker behovet for kvalitet: – Vi ønsker
kvalitet og det gjelder ved både små
og store enheter, sier leder i Dnj, Marit
Heiberg (på www.jordmorforeningen.
no). Trygge fødsler er ikke nødvendigvis
knyttet til størrelsen på fødestedet.
Helsemyndigheter og fagmiljøer er
imidlertid enige om at forsterkede
fødestuer enten må gjøres om til
jordmorstyrte fødestuer, oppgraderes til
fødeavdeling eller legges ned.
– Det står og faller på at vi setter kvalitet
øverst, men det krever klare kriterier for
selektering av fødsler og bevisstgjøring
av ansvar og oppgavefordeling, sier
Mathiesen. Dette handler i bunn og grunn
om ikke å ta sjanser som kan føre til
unødvendige dødsfall og skader.
Et trygt fødetilbud
Rapporten "Et trygt fødetilbud - forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner"
ble gitt ut av Helsedirektoratet i 2010. Her står det blant annet:
- Fødeavdelinger skal som et minimum ha ansatt gynekologspesialister i firedelt vakt og
tilstrebe seksdelt vakt
- Fast ansatte spesialister må utgjøre hoveddelen av bemanningen ved fødeavdelinger
- Forsterkede fødestuer bør avvikles (gjelder Odda, Lærdal og Lofoten)
9
Betydningen av håp i en sorgprosess
n og
men med pappa Jostei
t er, skriver Eva. Her sam
r verdifullt live
– Axel har lært oss hvo
d.
mn
3
på
l
Axe
e
end
en sov
Å ta livet tilbake
Axel fire måneder gammel – rett før han ble innlagt
på sykehus.
Håpets kraft
Et stort skrik tok bolig i kroppen min, og døden virket mer forlokkende enn livet. Jeg lette intenst
etter tegn på håp, håp om at livet skulle bli bra igjen. Men hvem kunne gi meg det?
Tekst: Eva Borg Tegle. Foto: Privat
Da vi mistet sønnen vår Axel 7. mars 2008
7 måneder gammel var det som å gå inn
i et ugjennomtrengelig mørke. Et stort
skrik tok bolig i kroppen min, og døden
kunne til tider virke mer forlokkende enn
livet. Jeg trengte betydelig støtte i denne
perioden. I tillegg trengte jeg håp. Håp om
at livet skulle bli bra igjen. Jeg lette intenst
10
Oss foreldre imellom 1-11
etter tegn på håp. Mest av alt ønsket jeg at
andre som hadde mistet barn kunne si meg
at det gode livet ikke trengte å være over.
Det ville være mest troverdig.
Dødsdommen
Da Axel ble født var han tilsynelatende
helt frisk og vi var lykkelige. To måneder
gammel ble han henvist til sykehus blant
annet pga lite hode. Henvisningen kom
som et sjokk på oss, men det virkelige
sjokket kom drøye to måneder senere. Da
var han innlagt på sykehuset fordi han var
så urolig og jeg var fullstendig nedkjørt.
Han var fortsatt under utredning. Vi visste
lite og håpet fortsatt at han var frisk.
Helt uventet, og mens mannen min var
på jobb, ble jeg kalt inn på et rom med to
leger. Der ble jeg fortalt at Axel hadde en
alvorlig progressiv nevrologisk sykdom, at
han ville bli multihandikappet, og at han
sannsynligvis aldri ville bli voksen. Han
kunne dø i morgen eller om 15 år.
At en kunne lære seg å leve et vondt liv,
eller at en kunne lære å leve med sorgen
på en slik måte at livet ble godt igjen, til
tross for sorgen? Jeg følte ikke jeg fikk noe
klart svar på det. Jeg savnet at det ble sagt
i klartekst at livet skulle bli godt igjen.
Særlig av dem som selv hadde mistet barn.
- Dette skal jeg takle
Hva følte jeg egentlig der og da? Jeg
husker at jeg hadde to tanker i hodet
samtidig. Den ene var ”dette er helt
forferdelig” og den andre var ”dette skal
ikke ødelegge livet mitt”. Det absolutt
verste hadde skjedd, og jeg hadde ingen
anelse om hvordan jeg skulle takle det.
Det eneste jeg visste var at dette måtte jeg
takle på et eller annet vis. Etter tre måneders
opphold på Stavanger universitets­sykehus
og Rikshospitalet døde Axel. Døden var
kanskje forventet, men selv om sjokket
ikke var der, var sorgen enorm.
Axel beriker livet
Jeg fant til slutt håpet i meg selv. Axel sin
død skulle ikke gjøre alt vondt. Han skulle
ikke være den som ødela livene våre, men
den som beriket dem og utløste masse
kjærlighet. Jeg kan fortsatt ikke si at
gleden over Axels liv er større enn sorgen
over hans død. Til det er tapet for enormt
og sorgen for stor. Om jeg noen gang vil
komme dit vet jeg ikke. Axel har gitt livet
en rekke nyanser det ikke hadde før. Han
har fått oss til å tenke annerledes og gjort
oss mer takknemlige, til tross for et stort
tap. Ikke minst er vi umåtelig takknemlige
for tvillingguttene våre, Anders og Oskar,
som nå er ett år gamle. Axel har lært oss
hvor verdifullt livet er, og at livet på ingen
måte er en selvfølge. Vi erfarer hvor viktig
venner og familie er, og det å ha gode
mennesker rundt seg.
De første tre månedene var grusomme.
Etter dette letnet det noe og jeg begynte å
jobbe igjen. Det føltes viktig å få kontakt
med ”normaliteten” igjen selv om det
var veldig vanskelig å fokusere på jobb.
Det var også viktig for oss å gjenoppta et
sosialt liv igjen så snart vi følte vi maktet
dette. Vi traff venner som før, også de som
hadde barn på Axel sin alder. Selv om det
gjorde litt vondt å treffe barna, var det
også godt å se at jeg taklet dette. Dette
opplevde jeg som viktig for at jeg skulle
fungere sånn noenlunde i hverdagen og
komme videre i sorgprosessen.
På jakt etter håp
Vi bestemte oss for å ta imot all hjelp
vi kunne få; samtaler med psykolog og
prest på Rikshospitalet, sorggruppe i
Stavanger og regelmessige samtaler med
diakon. Min manns arbeidsgiver dekket
10 timer hos psykolog. Der jobbet vi
blant annet mye med å endre mine indre
bilder av livet til Axel. Jeg slet mye med
tankene på at han hadde hatt et så tøft liv,
preget av mye sykdom og uro. Gjennom
terapi fikk jeg god hjelp til å endre disse
forestillingene. Vi fikk også støtte av
kontaktpersoner i LUB i tillegg til at jeg
gikk på psykodramakurs i regi av LUB.
Vi fikk snakket masse om Axel, både med
hverandre, med profesjonelle, og med
likemenn, venner og familie.
Men hvor ble det av håpet? Jeg grublet
mye og leste mye. Jeg hadde et sterkt
behov for å få ”vite” at vi kom til å få
det godt igjen, og jeg søkte bekreftelse på
dette. Jeg ville jobbe meg gjennom sorgen,
men trengte håp for å klare dette. Det jeg
stadig hørte var at ”det gikk an å lære seg
å leve med sorgen”. Men hva betydde det?
Håpet har vært den viktigste drivkraften i
min sorgprosess. Jeg vil derfor oppfordre
til at vi som har kommet gjennom den
tyngste delen av sorgprosessen, er flinkere
til å fortelle hverandre at det finnes et godt
liv etter at en har jobbet seg gjennom den
tøffeste delen av sorgprosessen. Livet vil
ikke bare bli utholdbart eller bedre, men
det vil for de fleste bli et liv fullt av gode,
meningsfulle dager hvor en vil kunne le
av hjertets lyst igjen. Dette mener jeg kan
gi nyrammede foreldre et klart og tydelig
framtidshåp.
Dagene mine er gode nå og vi er glade
for livet vårt. Periodene der sorgen tar
overhånd er kortere og sjeldnere, og når
de kommer er det greit, for Axel var her
og han var viktig. Sorgen er en del av det
å minnes ham og gleden over livene våre
slik de er nå, er delvis en arv fra ham. Han
har gjort livene våre mer meningsfulle og
utløst mye kjærlighet. Sorgen og gleden er
som kjent frukt fra samme tre.
Dine bidrag er velkomne
Vi tar gjerne imot personlige
historier,
betraktninger, debattinnlegg
, dikt,
tegninger, fotografier og hva
enn du
måtte ønske å dele med and
re gjennom
Oss foreldre imellom. Vi hje
lper gjerne
til med utforming av tekster
.
Da hører vi fra deg?
Håpets betydning
Psykolog Atle Dyregrov svarer
på spørsmål omkring håpets
betydning i en sorgprosess.
Tekst: Trine Giving Kalstad
Hvor viktig er håpsdimensjonen i en
sorgprosess?
Dette er en vanskelig balansegang. Alle
trenger å få vite at tiden er en venn, at
situasjonen gradvis vil forbedre seg og at
de fleste vil få et liv som kan fylles med
ny mening og glede. Samtidig tar dette
for mange lang tid. Derfor er det godt
å ha forståelse for at dette tar tid og at
det er mye smerte underveis. Det som
gjør det ekstra vanskelig, er at sjokket
i begynnelsen beskytter, og at mange
kjenner etter en tid at det blir verre, ikke
bedre. Om dette ikke er kjent, så kan en
virkelig gå i kjelleren. Å møte mennesker
som har kommet videre, kan være
oppmuntrende, spesielt om de samtidig
rommer sorgen og formidler at de bærer
barnet de har mistet med seg.
Vi erfarer at en kvalitet ved likemanns­
støtten er at møtet med andre som har
levd igjennom et tap, gir håp og tro på
at det er mulig å gå videre. Hvor tydelig
bør ressurspersoner være omkring dette? Jeg tror det er viktig å være tydelig og
bekrefte at det er lov å gjøre hyggelige
ting. Vi som er fagfolk bør formidle at
positive opplevelser har en enestående
evne til å nedregulere negative følelser
og dempe uro i kroppen. Gode
rollemodeller som har gått veien før
dem, gir foreldre håp. Men de som skal
støtte må vite at mange ulike veier kan
føre til dette målet. Smerten skal ikke
skyves under teppet.
Dersom man ikke opplever å få håp, kan
dette bli kompliserende i en sorgprosess?
Jeg tror at det er fullt mulig for andre
å forverre situasjonen for foreldre om
en bare betoner problemer og alt det
negative som ligger foran dem. Noen
bestemmer seg veldig tidlig for at dette
skal de komme igjennom og de maner
frem håp og optimisme. Det skal vi på
alle måter respektere. Vi skal gi næring
til håp og snakke om at ting kan bli
bedre, samtidig som vi anerkjenner at
dette kan være vanskelig for mange å
tenke på når savn og lengsel er til stede
hele tiden.
11
Betydningen av håp i en sorgprosess
Å blogge om sorg
Stadig flere nordmenn velger å dele fra sitt liv med andre gjennom en nettblogg.
– Egenterapi, samt et ønske om å gi håp til andre som lever med sorg og savn, er grunnen til at jeg
skriver om livet med og uten sønnen min, Ferdinand, forteller Lene Follnes Haugland.
Tekst og foto: Kristiane M. Hansson
Never another you. Disse vakre ordene møter deg når
du går inn på Lenes blogg, Sommerfuglskatt
(http://sommerfuglskatt.wordpress.com/). Ordene
henspeiler til sønnen Ferdinand, som døde da han var
omtrent en måned gammel. I bloggen skriver Lene om
sorgen og veien videre etter å ha mistet det kjæreste
en har, sitt barn. På en vakker, nær og rørende måte
beskrives følelsen av å oppleve den største lykke og den
største sorg på samme tid, om dagene med Ferdinand
før han døde, begravelsen, hverdagene og livet som
kommer etterpå.
Blogging – i tiden
Blogging som uttrykksform har eksplodert de siste
årene. I dag har ca. 350 000 personer sin egen blogg
i Norge. I Oss foreldre imellom har vi i det siste året
satt fokus på ulike former for sorgbearbeiding, der
vi har snakket med mennesker som har funnet sine
mestringsstrategier for å leve med sorgen. For Lene har
bloggen om Ferdinand vært viktig for å mestre sorgen.
”Det er godt å tenke på at gjennom bloggen lever
Ferdinand videre i manges hjerter, hos mange som jeg
ikke kjenner engang.”
Ferdinand
Bloggen Sommerfuglskatt oppstod med bakgrunn
i det som Lene og mannen Espen Søyland går
gjennom våren 2010. Det nærmer seg termin og de
venter med forventning på et friskt og velskapt barn.
- Å blogge har gjort
det lettere for
meg å leve videre
med savnet etter
Ferdinand, forteller
Lene Follnes
Haugland.
12
Oss foreldre imellom 1-11
29. april kommer nydelige Ferdinand til verden.
Lykken er total. Men dagen etter snur situasjonen
til fortvilelse og usikkerhet når de oppdager at
Ferdinand er alvorlig syk. Han har en svært sjelden
form for epilepsi, knyttet opp mot syndromet Otahara
syndrom, som ikke er forenlig med liv i det lange løp.
Lene og Espen får oppleve kun èn måned sammen
med Ferdinand før han sovner stille inn hjemme hos
mamma og pappa 31. mai.
Søkte etter håp
– Å miste barnet vårt skapte en enorm sorg, smerte og
et tomrom hos oss. Spørsmål som Skal jeg noensinne
kunne føle ekte lykke igjen? og Hvordan skal man møte
verden igjen etter å ha mistet det kjæreste man har?
kvernet rundt i hodet mitt etter Ferdinands begravelse.
Jeg var desperat etter å finne et håp om at det var mulig
å kjenne glede igjen, at det var mulig å leve livet videre
på en eller annen måte, forteller Lene åpenhjertig.
Derfor saumfarte hun nettet etter litteratur og historier
fra andre som hadde mistet barn, og som hadde
kommet seg videre på tross av denne sjelsettende
opplevelsen.
– Dessverre eksisterte det lite på nettet, og vi fant oss
aldri helt til rette på englesiden.com (lukket nettforum
for foreldre som har mistet barn, red.anm). Derfor
bestemte jeg meg for å lage min egen blogg. Jeg
ønsket å se fremover, jeg måtte se fremover, og da ble
bloggen et verktøy i denne prosessen, forteller hun.
At behovet for en slik blogg er til stede, får hun stadig
tilbakemeldinger på. Hun får mange kommentarer fra
foreldre som har mistet barn, men også fra lesere med
andre typer tap. I tillegg følger mange fra familie og
venner henne gjennom bloggen.
– En av grunnene til at jeg begynte å blogge var jo for
å kunne hjelpe andre som må gå gjennom det samme
som meg. Jeg ønsket å formidle det håpet som jeg selv
så sårt trengte da alt var kaos i livet mitt. Det slår
meg hvor mange der ute som faktisk har opplevd det
samme som oss, men at det er lite informasjon om
temaet, sier hun.
Deler ikke alt
Selv om Lene er ganske privat i bloggen, så er hun
bevisst på hva hun skriver om.
– Jeg deler mye, men er også bevisst på å holde
Bilder på bloggen 6. februar: Morsdag sett med mamma
Lenes blikk.
tilbake en del. Noen dager når jeg har det veldig
vondt kan jeg skrive ned masse ord og følelser, uten
at jeg legger dette på bloggen. Noe forblir i dagboken
min som ligger på nattbordet. Det er viktig med en
god balansegang, påpeker Lene.
I november fant Espen og Lene ut at hun var gravid
igjen, og i juli venter de på ny en liten gutt. Gleden
og forventningene, engstelsen og uroen knyttet til den
nye graviditeten kan man lese om på bloggen, men det
tok en stund før Lene publiserte dette her.
– Selv om dette er det største for oss nå, ønsket vi å
holde graviditeten for oss selv en stund. Man blir så
sårbar etter det vi har vært gjennom, sier hun.
Gode blogge-råd
Som erfaren blogger har Lene flere gode råd til dem
som vurderer å opprette en blogg. Et tips er å bruke
et ”testpanel” på forhånd, for eksempel venner og
familie. Lenes blogg ble ”lansert” ved at nære venner
og familie, samt noen av de ansatte på sykehuset som
hadde fulgt dem, fikk lese og gi kommentarer før
bloggen ble publisert for alle.
Et annet råd fra Lene er å ikke blogge når du befinner
deg midt i den mest kaotiske fasen.
– Vent med å dele de nære tingene fra ditt liv til du
har det mer på avstand, oppfordrer Lene.
Alle kommentarer som kommer inn til bloggen må
godkjennes av Lene først, og dette råder hun alle til
å gjøre. Slik har man selv full kontroll på hva som
ligger på bloggen.
Jevnlig oppdateringer er et annet poeng. En god venn av
Lene som jobber med sosiale medier råder en til å legge ut
nye innlegg minst 3-4 ganger i uken. Blogg er ferskvare,
og det er viktig med jevnlige oppdateringer. Samtidig er
det viktigste for Lene er at hun har noe ”å melde”.
En annen ting hun har vært bevisst på, er at hun ikke
ønsker å beskrive kun sorgen og smerten. Da blir det
”Å sørge er mer enn bare smerte og vonde dager.
Jeg ønsker å fokusere på at det finnes en vei videre.”
for snevert for leserne der ute. Lene deler flere sider
ved sitt liv før og etter Ferdinand døde. Dette tror
hun gjør bloggen mer givende og interessant.
– Å sørge er mer enn bare smerte og vonde dager. Jeg
ønsker å fokusere på at det finnes en vei videre også
etter et slikt tap. At man faktisk kan finne glede i små
ting som skiturer, venninnekvelder og det å kunne
le høyt igjen. Om andre som befinner seg midt i det
kaoset og fortvilelsen som vi gjorde, kan finne et lite
håp gjennom å lese vår historie, betyr det utrolig mye
for meg, sier Lene, som til daglig har omtrent 200300 lesere av bloggen sin.
Til hjelp for andre
Å blogge har fungert som god terapi for Lene. Det at
hun har klart å være så åpen om alle følelsene rundt
sorgen over Ferdinand gjør det lettere for henne å leve
videre med savnet av ham og å inkludere ham i livet
i dag.
– Selv om sorgen og savnet etter sønnen min noen
ganger ikke er til å holde ut, så er det godt å tenke
på at Ferdinand lever videre gjennom bloggen min.
Her har han satt sine spor. Han lever videre i manges
hjerter, hos mange som jeg ikke engang kjenner. Han
er så absolutt iblant oss fortsatt, selv om han ikke
lever lenger, avslutter Lene.
13
bokomtale
ATLE DYREGROV
Å ta avskjed
Å ta avskjed
Ritualer som hjelper barn gjennom
sorg
Ritualer som hjelper barn gjennom sorg
Tekst: Kristiane M. Hansson
– Dessverre blir barn fremdeles oversett,
utestengt eller overlatt til seg selv i en del
krisesituasjoner, med fare for uheldige
konsekvenser for barnet på sikt, skriver
Atle Dyregrov i forordet til boken Ӂ ta
avskjed”.
Å delta i ritualer som minnestund og
begravelse kan være til stor hjelp for barn
i en sorgprosess, men mange voksne er
usikre på hvordan de best kan inkludere
barn i slike handlinger. Boken fungerer
som en praktisk veileder med konkrete
eksempler på hvordan nettverket rundt
sørgende barn kan utforme ulike rituelle
handlinger slik at barna innlemmes på en
god og tilpasset måte.
Innledningsvis gir forfatteren en innføring
i hvilken funksjon ritualdeltagelse har for
sørgende, når vi bruker ritualer og hvilken
funksjon ritualer har. En sentral del av
boken er formidling av konkrete råd og
anbefalinger om hvordan barn kan delta i
rituelle handlinger som syning, begravelse
og minnestund. Et eget kapittel tar for
seg ritualer i førskole og skole, som for
eksempel hvordan lærere kan iverksette
minnestund på skolen, lystenning
eller pynte skolepulten til en død
klassekamerat. Avslutningsvis beskrives
sorg- og krisereaksjoner hos barn.
Dyregrovs siste bok fremstår som et konkret
redskap for alle i relasjon til barn som opp­
Atle Dyregrov, Fagbokforlaget, 2010
lever å miste en nærstående person. Både
fagfolk, være seg førskolelærere, prester
eller helsepersonell, og barnas familie og
andre nærstående vil ha nytte av boken.
Nett-tips: www.ungsorg.no
ungsorg.no er et nytt nettsted for barn/ungdom som har mistet en nær person.
Siden er tilpasset barn og unge i sorg og den inne­holder variert informasjon som kan hjelpe barn og unge til å mestre sin situasjon.
Blant annet kan man lese om hva andre sørgende barn har sagt og erfart og finne informasjon om sorgreaksjoner og deltagelse i
sorggrupper. Nettstedet er driftet av "Sorgsenteret" ved Senter for Krisepsykologi i Bergen.
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
”Ritualdeltakelse og sorg hos barn”
Med hjelp fra det danske Egmontfondet startet Senter for Krisepsykologi i Bergen et Sorgsenter
i 2009. Midlene blir brukt til å få en bedre forståelse av barn og unge i sorg.
Hvert år opplever barn at mor, far eller
søsken dør. I noen tilfeller er det snakk
om brå og uventet død, mens det andre
ganger er dødsfall preget av kort eller
lang tids sykdom. I dag er det mange
barn som deltar i ritualer i forbindelse
med dødsfall. Slike ritualer kan være
syning, begravelse og minnestund, men
kan også omfatte andre ritualer som
markeringer på skolen, tenning av lys på
ulykkesstedet (dersom dødsfallet skyldes
en ulykke) og lignende.
I et prosjekt ved Sorgsenteret vil vi se
på barns deltagelse i ritualer for å bedre
forstå barn og foreldres opplevelse av
14
Oss foreldre imellom 1-11
barns deltagelse i ritualer ved dødsfall i
nær familie.
I forbindelse med dette prosjektet ønsker
vi å intervjue barn mellom 7 og 12 år
som enten har mistet en av sine foreldre
eller et av sine søsken for ca. 1 til 3 år
siden. Vi ønsker også å intervjue barnets
mor eller far. Intervjuet vil forgå i
nærheten av barnets hjemsted.
I forbindelse med prosjektet ønsker vi
også å gjennomføre en spørreunder­søkelse
rettet mot foreldre som har barn som
enten har mistet en av sine foreldre eller et
av sine søsken for ca. 1 til 3 år siden.
Undersøkelsen skal gi oss mer kunnskap
om barns sorg, og vil være et bidrag for
å tilrettelegge for at barn får best mulig
støtte den første tiden etter å ha opplevd
et dødsfall i nærmeste familie.
Prosjektet er godkjent av Regionale
komiteer for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk (REK).
Dersom dere har noen spørsmål
angående undersøkelsen og/eller ønsker
å være med, kan dere kontakte Gunn
Helen Søfting på telefon 55 59 43 74/
91 91 53 33, eller på e-post:
[email protected]. Vi ber om at de som
tar kontakt er over 16 år.
Kjøp etiske treleker - støtt LUB!
Nå kan du støtte LUB ved å kjøpe flotte treprodukter fra butikken Østenfor i Moss, som har en etisk
og miljøvennlig forankring. Ti prosent av salgssummen for fargerike dukkesenger, verktøykasser for
barn og fuglekasser går til LUB.
Tekst: Line Schrader
”Østenfor er et sted i riktig retning. Østenfor er en
butikk som selger varer som formidler håp,” lyder
beskrivelsen av butikken. Her kan man kjøpe produkter
som gjør en forskjell, både for dem som har laget dem,
for miljøet og nå også for LUB. Østenfor er en del av
attføringsbedriften Masvo. Det er styreleder i LUB Knut
Refsdal, som i kraft av å være avdelingsleder i Masvo, har
tatt initiativ til LUBs spennende avtale med Østenfor.
– Alle produktene lages på egen redesignavdeling av folk
som er på attføring. I Masvo får de prøve seg i jobb
igjen etter å ha vært utenfor arbeidslivet en periode, sier
Refsdal, og fortsetter:
– Vi har som mål å få så mange som mulig tilbake i arbeid.
Arbeid er den viktigste sosiale arenaen ved siden av familien.
Å lage slike produkter er meningsfulle oppgaver. Vi opplever at folk
er glade for å kunne jobbe med dette og få delta i arbeidslivet igjen.
– Å støtte en frivillig organisasjon som LUB, er i tråd med
Østenfor sin etiske profil, sier Refsdal.
Miljøvennlig
Trelekene er laget av gamle tremøbler, og meisebua er laget av
resirkulert utemateriale.
– Materialene finner vi i bruktbutikken vi driver her, det kan for
eksempel være gamle bokhyller og sengebunner som ikke kan
selges, forteller Lill-Anita Rognli som er arbeidsleder ved Østenfor.
Alle produktene er malt med miljøvennlig maling i ulike sterke og
klare farger. Stoffene som brukes i dukkesengebunnen er også laget
av resirkulert og redesignet materiale fra bruktbutikken. Rognli
forteller at produktene er populære.
– Trelekene selges blant annet som dåpsgaver og julegaver. Folk
bruker fuglekassene som vertinnegaver, navneskilt og dekorasjon
på huset, sier Rognli, som understreker at de også vet at meisene
trives i fuglekassene.
10 prosent av kjøpssummen av
disse produktene går til LUB:
Fuglekasse (meisebu). Pris: kr 249,Dukkeseng (43 x 21 x 20 cm). Pris: kr 198,Verktøykasse (42 x 16 x 22 cm). Pris: kr 169,-
Flott støtte til LUB
– Dette er produkter LUB kan stå hundre prosent inne for.
Tusen takk til Østenfor og Masvo for flott støtte til LUB, sier
generalsekretær i LUB Trond Mathiesen. Et lite kort om LUB
følger med ved kjøp av produktene, slik at dette også blir
en fin markedsføring av foreningen. Mathiesen har følgende
oppfordring til medlemmer og støttespillere: – Kjøp en
utradisjonell og fargerik gave og støtt LUB samtidig! Tips også
venner og kjente om disse fine produktene, gjerne via Facebook!
Hvordan kan du kjøpe produktene?
For dem som ikke har mulighet til å handle direkte i butikken,
kan produktene bestilles per telefon/e-post. Kontakt Lill-Anita
Rognli: 466 26 604 / [email protected]. Alle produktene
finnes i friske farger som rosa, grønt, blått, lilla og gult. Oppgi
gjerne ønske om farge ved bestilling.
Østenfor har planer om å starte opp en egen nettbutikk i løpet
av året. Følg med på www.lub.no og se Østenfors facebookside
www.facebook.com/pages/Ostenfor/254952932250.
Landsforeningen u
­ ventet barnedød
takker KIWI for støtte til Informasjons­
kampanjen Denne siden opp.
15
Forskningsnytt
Økt risiko for dødfødsel på
samme tidspunkt
Ny forskning viser at den økte risikoen kvinner har for å miste barn i dødfødsel om igjen, er knyttet
til samme tidspunkt i svangerskapet. Dette gjelder spesielt ved tidlig dødfødsel. Gjentakelsesrisikoen
er derimot svært liten for kvinner som har mistet barn ved termin. Ingen av gruppene har
nevneverdig risiko for å miste barn igjen på andre tidspunkt.
Tekst: Line Schrader
– Resultatene viser en høyere gjentakelsesrisiko
for dødfødsel rundt samme tidspunkt i det andre
svangerskapet som i det første, sier overlege og
assisterende avdelingsdirektør Kari Klungsøyr
Melve. I denne studien har hun sammen med tre
forskerkolleger gjennomgått tall fra Medisinsk
Fødselsregister i perioden 1967 til 2004. Registeret
omfatter alle fødsler i Norge. I hele denne perioden
hadde mødre som mistet første barn i dødfødsel
i underkant av 6 ganger så stor risiko for å miste
sitt andre barn i dødfødsel enn mødre som fikk et
levende barn først. Men denne gjentakelsesrisikoen
viste seg å være svært ujevnt fordelt i forhold til
hvilket tidspunkt i svangerskapet dødfødslene
inntraff. Dødfødslene ble gruppert i fire grupper
svangerskapsvarighet: 20–27 uker, 28-32 uker, 33-36
uker og 37-45 uker.
Tidlige dødfødsler gjentas oftest
Det var spesielt sterk gjentakelsesrisiko for dødfødsel
tidlig i svangerskapet. Blant kvinnene som hadde
mistet et barn mellom uke 20 og 27 i første
svangerskap, var det 26 ganger flere som mistet sitt
andre barn mellom uke 20 og 27 enn blant kvinner
som fikk et levende første barn. Imidlertid er det
i denne gruppen vi ser størst nedgang i gjentatte
dødfødsler. Mens det var 33 ganger økt risiko for
gjentatt tidlig dødfødsel på slutten av 60-tallen, var
det 11 ganger økt risiko mellom 1990-1998.
– I siste periode var den absolutte risikoen for tidlig
dødfødsel i 2. svangerskap blant kvinner med tidlig
dødfødsel i første sv skap ca 20 per 1000, altså 2
prosent, mens den var 1.5 per 1000 for kvinner med
et levendefødt første barn, sier Melve.
Liten gjentakelsesrisiko etter sene dødfødsler
– For hele perioden sett under ett, var
gjentagelsesrisikoene høye for dødfødsel i alle de
16
Oss foreldre imellom 1-11
preterme svangerskapsvarighetskategoriene (dvs uke
20-27, uke 28-32 og 33-36) med mer enn 10 ganger
økt risiko i alle gruppene. Derimot var det lavere
gjentagelsesrisiko for dødfødsel til termin med 2.3
ganger forhøyet risiko, forteller Melve. Den reelle
risikoen for å miste igjen ved termin er da svært liten
fordi det er lav risiko for å miste i dødfødsel generelt.
Mister sjeldent på andre tidspunkt
Et funn som kan berolig engstelige gravide, er at de ikke
har økt risiko for å miste barn igjen på andre tidspunkt i
svangerskapet enn da de mistet første barn. Dersom den
gravide har passert tidspunktet i svangerskap da først
barn døde, kan hun altså puste lettet ut. Mens de som
mistet første barn senere i svangerskapet, ikke har noen
økt risiko for å miste sitt andre barn tidlig.
Trolig at årsaker gjentar seg
En grunn til at risikoen er økt til samme tidspunkt, er
sannsynligvis at årsakene gjentar seg i neste svangerskap.
Dette mønsteret er klarest for dødfødsler i midten
av og sent i svangerskapet. I nesten 40 prosent av de
gjentatte dødfødslene midt i og sent i svangerskapet
var det også gjentakelse av kjente risikofaktorer som
veksthemming, svangerskapsforgiftning, morkakesvikt,
svangerskapsdiabetes og misdannelser.
– Vi vet også at kvinner har en tendens til å bære barna
sine like lenge i påfølgende svangerskap. Det gjelder
også når svangerskapene er korte, og det dermed er økt
risiko for komplikasjoner, sier Melve.
– Studien viste ikke et klart mønster for samme
risikofaktorer ved gjentatt tidlig dødfødsel, men det er
mest fordi man mangler gode data om årsak til tidlige
dødfødsler i MFR. Vi planlegger imidlertid en ny studie
der vi skal prøve å hente inn dødsårsaker ved alle
dødfødsler, og vil da se spesielt på årsaker til gjentatt
tidlig dødfødsel. Det er sannsynlig at det også for
disse dødfødslene vil være gjentatte risikofaktorer som
gjentatt morkakesvikt, som vil være av betydning. Eventuelt kan
de høye gjentagelsesrisikoene peke mot at det kan være genetiske
forklaringer på noen av de gjentatte tidlige dødfødslene, eventuelt
i tillegg til eller i interaksjon med varige miljøfaktorer, sier Melve.
Viktig i svangerskapsomsorgen
Studien gir verdifull kunnskap for oppfølging av gravide som
tidligere har mistet barn i dødfødsel.
– Det viktigste kliniske budskapet fra studien er at kvinner med
et tidligere dødfødt barn tidlig i svangerskapet, kan puste lettet
ut når det neste svangerskapet har kommet forbi det aktuelle
tidspunkt. Den økte risikoen er relativt spesifikt knyttet til det
aktuelle tidspunkt for tap i sist svangerskap, sier Melve.
Selv om den totale risikoen for å oppleve dødfødsel to ganger
fortsatt er liten, viser dette at det er god grunn til å ta de gravides
bekymringer i neste svangerskap på alvor.
– Studien viser hvor viktig det er at kvinner følges ekstra godt opp
i neste svangerskap, og særlig rundt tidspunktet da de mistet. Dette
bekreftes også i en studie som LUB har finansiert om oppfølging i
neste svangerskap. I et forebyggingsperspektiv er det spesielt viktig at
kvinner som har mistet tidlig i svangerskapet får god og nødvendig
oppfølging fra svangerskapets begynnelse, sier fagsjef i LUB Trine
Giving Kalstad, og fortsetter: – Å gå gravid igjen etter å ha mistet
barn, er en fysisk og psykisk påkjenning for mange. Uansett hvor
stor eller liten den reelle gjentakelsesrisikoen er, så er frykten for å
miste igjen ofte stor. Derfor trenger den gravide både god medisinsk
og psykisk oppfølging slik at hun kan kjenne seg så trygg som mulig.
– Det viktigste kliniske budskapet fra studien er at kvinner med et
tidligere dødfødt barn tidlig i svangerskapet, kan puste lettet ut når det
neste svangerskapet har kommet forbi det aktuelle tidspunktet, sier
Kari Klungsøyr Melve. Foto: Privat.
Fakta om studien
Studien er basert på data fra Medisinsk fødselsregister om enkeltfødte med svangerskapslengde fra 20 uker i tidsperioden 19672004. Registeret omfatter over to millioner fødsler fra uke 16 i svangerskapet og utover. Denne studien har sett på forekomst av
dødfødsler i andre svangerskap blant mødre som opplevde dødfødsel i første svangerskap (ca 5000) og mødre som fødte levende
barn (ca 560 000) . Resultatene er publisert i artikkelen ”Recurrence of Stillbirth in Sibships: Population-based Cohort Study”
i tidsskriftet American Journal of Epidemiology (september 2010). Forfatterne er Kari Klungsøyr Melve, Rolv Skjærven, Svein
Rasmussen og Lorentz M. Irgens. Denne forskningen er støttet av Landsforeningen uventet barnedøds forskningfond.
Støtt Landsforeningen uventet barnedød!
Med din hjelp kan vi støtte familier som har mistet barn og videreføre vårt livreddende forsknings- og
forebyggingsarbeid. Du kan blant annet støtte oss på følgende måter:
• Bli LUB-giver! Som LUB-giver gir du et fast, månedlig beløp. Les mer og meld deg som LUB-giver
på www.lub.no eller ring oss på tlf 22 54 52 00.
• Gi gave online: LUB har en egen givertjeneste online på
www.lub.no. Her kan du trygt gi en pengegave ved bruk av visa eller mastercard. Du kan velge
mellom å gi en gave øremerket forskning eller en gave til vår generelle virksomhet.
• Direkte gave på konto: Du kan sette pengegaver direkte inn på LUBs kontoer. For gaver til
forskning benytt konto­nummer 5081.07.68980. For gaver til vårt omsorgs- og informasjonsarbeid
benytt ­konto­nummer 1602.58.56922.
17
Over grunnen
Når jeg ikke ville ha noen
kom du inn i livet mitt, smilte og satte deg ved min side
Når jeg fødte mitt første barn
var du der med hele deg, du glemte å spise, glemte å sove
Når vi fikk våre to neste,
engstet du deg sammen med meg, over den store magen,
gledet deg sammen med meg, over den besynderlige gleden
Når vi mistet vårt elskede barn
gråt du sammen med meg, loset meg gjennom natten
Nå, når vi leter etter fast grunn
går du sammen med meg, støtter meg opp hvis jeg faller
Nå er du en del av meg
som hånden min, eller foten
uten deg måtte jeg slept meg etter livet
Ferskvann • Foto: Jens Haugen
Inger Marie Spange
Smil litt Extra
på tirsdag!
Ingen kupong?
Fortvil ikke, du finner en ny hos nærmeste kommisjonær.
Hver tirsdag kan tusenvis av nordmenn
glede seg over en hyggelig premie fra Extra.
Selv om du ikke vinner hver gang er det godt å vite at overskuddet fra Extra kommer viktige
helseprosjekter i hele Norge til gode. Spiller du Extra gleder du også mange andre.
Ta gjerne en kikk på helseogrehab.no.
18
Oss foreldre imellom 1-11
Fondsutvalget 2011
Nå er det endelig klart hvem som skal vurdere søknadene som
er kommet inn til LUBs forskningsfond i 2011. LUB bevilger
penger til forskning på sorg og sorgarbeid, krybbedød og
uforklarlig fosterdød gjennom vårt forskningsfond. Erfaringsvis
er det mange gode søknader som konkurrerer om å få
bevilgning. Vi har derfor et høyt kvalifisert fondsutvalg som
vurderer de ulike søknadene. Medlemmene i fondsutvalget
gjør en uvurderlig frivillig innsats for å sikre at fondsmidlene
går til verdige og gode forskningsprosjekter som er i tråd
med LUBs formål og hensikter. Fondsutvalgets medlemmer
blir valgt av landsstyret for tre år av gangen, med unntak
av foreldrerepresentanten som fungerer som medlem i ett
år av gangen. I 2011 er vi glade for å ha fått med oss to nye
fagpersoner; spesialpedagog Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og patolog
Ricardo Laurini ved Nordlandssykehuset, Bodø.
Søknadsfrist for årets søknader var 15. januar. I mars møtes
fondsutvalget til en innstillingskonferanse, og i overgangen mars/
april offentliggjør vi hvem som har fått midler.
Prosjektkoordinator LUB, Kristiane M. Hansson
CahVcb^eT\X[Y­
U^ab_TSQPa]Tc
CahVcb^eT\X[Y­
U^ab_TSQPa]Tc
dcPaQTXSTcPe
TcQPa]TS­SXbP\PaQTXS
]bTbT]cTaU^aP\\X]VeTS
P[^VWT[bTSXaTZc^aPcTc
Nytt fondsmedlem:
Jon-Håkon Schultz
Nytt fondsmedlem:
Ricardo Laurini
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
♥ La babyen sove på ryggen
♥ La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom
eller sørg for forsvarlig samsoving
♥ La
på ryggen
♥ babyen
Unngåsove
røyking
i svangerskapet og i barnets nærmiljø
cPe
­SXbP\PaQTXS
TS
\X]Ve^b
P]QTb
U^aP\cX[[TbW
c
c^aPcTTc_z
bTSXaT
TSXaTZZc^aPc
'UPZb!# %""%(
♥ La
egen seng
påsovemiljø
foreldrenes soverom
♥ barnet
Unngåsove
for ivarmt
og tett
eller sørg for forsvarlig samsoving
♥ La ikke babyen få hodet tildekket når den sover
♥ Unngå røyking i svangerskapet og i barnets nærmiljø
♥ La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove.
♥ Unngå
formed
varmt
tett sovemiljø
Vent
å giogsmokk
til amming er vel etablert
♥ La
babyenerfåbra
hodet
tildekket
når den sover
♥ ikke
Amming
for barnets
helse
Z/bWSXa]^
bW^b
PcTc_z
%""%(
^
Y^])B\PP_XVTa]T
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
♥ La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove.
Vent med å gi smokk til amming er vel etablert
!'
♥ Amming er bra for barnets helse
Y^])B\PP_XVT
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
a]T
VT]deT]cTcQPa]TS­S
TabVc 0"$ ">b[^
_^bc/[dQ]^fff[dQ]^
TcQPa]TS­S
"$">b[^
]^f ff[dQ]^
Fondsutvalget 2011:
Seksjonsleder, dr. med Arild Rønnestad
Professor dr. med Lorentz Irgens
Dr. polit Jon-Håkon Schultz
Professor dr. med Ricardo Laurini
Foreldrerepresentant Elin Kronborg
Utlysning av Extra-midler for 2012
!'
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering lyser 1. april ut midler til små og store
prosjekter innen forebygging, forskning og rehabilitering. I fjor ble LUB tilgodesett
med over 3,8 millioner kroner fra ExtraStiftelsen, og vi håper på et godt resultat
også i 2012. Alle potensielle prosjektledere der ute ønskes velkommen til å søke
om midler gjennom LUB. Ta kontakt med Kristiane M. Hansson på 22 54 52 05 /
[email protected] hvis du har en prosjektidè du ønsker å drøfte med oss!
Les mer på www.extrastiftelsen.no
19
Norge Rundt
Mammatreff
i Sør-Trøndelag
I Sør-Trøndelag er det mammatreff første onsdag hver måned.
Alle LUB-mammaer er velkomne til å delta på disse uformelle
treffene.
Vi i LUB Sør-Trøndelag startet med mammatreff i 2009, etter at
flere av oss hadde vært med i samme sorggruppe. Vi følte for å
treffes i litt mer uformelle former, der alle mammaene i LUB kunne
være med uavhengig av sorggrupper og når vi mistet barnet vårt.
Mammatreffene skal være et lavterskeltilbud uten særlig
forpliktelser. Det vil si at dersom det ikke passer den ene
måneden, så er man hjertelig velkommen måneden etter.
Treffene er første onsdag i hver måned, og det varierer litt hvor
vi møtes. Noen ganger treffes vi på kafé og andre ganger har vi
en organisert aktivitet som kransebinding eller smykkelaging. I
desember hadde vi julebord, og det var kjempekoselig!
Antallet som møter opp er forskjellig, det har vært alt fra to til
tolv personer. Vi ser at organiserte aktiviteter er populært, med
bra oppmøte. Vi har fått med nye og gamle medlemmer. Det er
artig når medlemmer som ikke har vært særlig aktive de siste
årene, kommer tilbake for å være med på mammatreffene.
Tina Røskaft (f.v.), Elin B. Iversen, Malèn Ellingsen & Jorunn Buvarp på
mammatreff hjemme hos Malèn 2. februar. Bak kamera: Line Negård.
Formen på treffene er veldig uformell. Vi prater om alt fra
familielivet, ”tidsklemma”, og barna som vi har mistet. Det er
kort vei mellom latter og tårer.
Vi håper å se enda flere LUB-mammaer i 2011, og vi tar gjerne
imot forslag til aktiviteter for treffene fremover!
Hvis du ønsker mer informasjon angående treffene, ta kontakt
med Line Negård på tlf: 922 43 735 evt. [email protected].
Line Negård, Sør-Trøndelag fylkeslag
Støtt LUB
g jennom
www.lub.no
Følg med på hva som
skjer i ditt fylkeslag på
www.lub.no. Alle
fylkeslag har en egen
side under menypunktet
”Medlemmer”.
LUB takker for gaver som
er kommet inn
Husk at pengegaver
gir rett til skattefradrag.
Les mer på www.lub.no
20
Oss foreldre imellom 1-11
Rogaland fylkeslag er mottaker av Grasrotandelen.
– Vi i Rogaland ønsker å bruke midlene til arrangementer og
tiltak som kommer LUB-medlemmer over hele landet til gode,
sier initiativtaker og styremedlem i LUB Arild Aanestad.
Vi takker
hjerteligst for gavene i
forbindelse med
Theodor Lucan
Melbøe
sin død
Gjennom Grasrotandelen kan alle som spiller et av Norsk
Tippings spill, med unntak av Flax og Extra, samtidig støtte en
lokal forening eller lag med fem prosent av innsatsen. I løpet av
et år kan det bli bra summer dersom mange velger LUB som sin
mottaker av Grasrotandelen. Slik går du fram for å gi 5 prosent
av det du tipper for til LUB Rogaland:
Registrer Landsforeningen uventet barnedød som grasrotandels­
mottaker på Norsk Tipping sine nettsider. Da knytter du tippe­
kortet til å gi 5 prosent av det du tipper for til LUB ved Rogaland
fylkeslag (org.nr. 995766604).
Eller: Skriv ut vervebrevet (last ned PDF på www.lub.no/
artikler/rogaland) og gi til kommisjonæren når du leverer inn
tippekupongen.
Eller: Send SMS: GRASROTANDELEN 995766604 til 2020
(tjenesten er gratis).
Norge Rundt
Nye venner
På seminarhelgen for nyrammede i november ble det knyttet mange
nye kontakter. Fire par fra Oslo/Akershus har laget sin egen lille
”barselgruppe” som deler livets gleder og sorger.
Alt startet en sommerdag i juni 2010. Da mistet vi gutten vår Otto Andrè.
I den forbindelse har vi kavet litt rundt etter å gjøre det riktige: Hva nå?
Hvor er veien videre for oss? Hva gjør vi nå som alt er snudd på hodet?
I denne letingen fikk vi høre om seminarhelgen for nyrammede. Selv
om vi var usikre på og litt engstelige for hva vi gikk til, ville det bli en
helg hvor vi fikk mye informasjon. Vi tenkte det var positivt uansett å
komme oss bort på en ”hotell-weekend” sammen.
Engstelsen viste seg å være uten grunn. I løpet av denne helgen møtte vi
mange andre som også hadde mistet barn. Vi fant ut at vi var en liten
gjeng som tilhørte samme fylkeslag som ville møtes igjen. Vi inviterte
derfor hjem til oss på ett lite treff før jul. Vi hadde en virkelig hyggelig
kveld med mat og gode samtaler. Nå er vi en liten gjeng på fire par som
møtes en gang imellom. Dette er vår barselgruppe!
Det er en befriende gjeng å være sammen med. Vi kan prate, dele og
synse. Ingen setter spørsmålstegn ved samtaletemaer som blir tatt opp,
og alle tåler å prate om hva vi har vært igjennom. Vi er ofte innom
andre temaer også, noe som er helt uproblematisk. Siden alle har vært
igjennom det samme, er vi på samme nivå. Vi lurer ikke på hva de
andre tenker etter at vi har møttes slik som vi kanskje bekymrer oss litt
overfor familie og venner. Det er så godt å ha noen å dele hverdagen vår
med, for den har definitivt endret seg i forhold til «alle» andre.
Her vokser vennskap frem og vi gleder oss til neste gang vi ses. Selv om
tapet av gutten vår ikke kan erstattes på noen måte, har dette gitt oss
flere nye venner.
Jeg setter sånn pris på at vi dro på seminarhelgen. Jeg håper alle som
opplever det vi har gjort, får muligheten til det samme. Helgen førte med
seg mye godt for oss. Vi fikk mye informasjon og nye venner. Den lille
gjengen vår er en liten barselgruppe som deler livets gleder og sorger.
Elisabeth Berg og Ole Petter Berg, Oslo/Akershus fylkeslag
Minnekonsert i Nordland
Lørdag 27. november 2010 holdt LUB Nordland
fylkeslag den første minnekonserten som har vært
arrangert her i nord. Det ble en unik stemning i
Saltdal kirke på Rognan.
Arrangementet ble gjennomført med bare lokale
artister som alle som én stilte opp gratis med et
engasjement man skal lete lenge etter. Vi var også
så heldige å få Eli og Terje Berg fra Bodø til å synge
for oss. De er et søskenpar som nettopp har gjort
stor suksess i hele landet med sin nyutgitte CD
Søster og Bror.
Det lokale næringsliv gikk inn med sponsing av
midler slik at vi fikk dekket profesjonell kjøring av
lyd og lys, samt rekvisitter til pynting av kirken.
Dette gjorde at kirken ble helt fantastisk og
stemningen helt unik. Stemningen som ble skapt var
slik at hverken artistene eller tilhørerne hadde lyst å
gå hjem etter at alt var ferdig. Alle ville at stunden
skulle vare evig. Det var helt fantastisk! Dette arrangementet frister til gjentagelse, og vi
håper å kunne få til en ny konsert til høsten igjen.
Overskuddet i sin helhet
gikk til fylkeslagets
sorgstøttearbeid.
Anne Myrvang,
styremedlem Nordland
fylkeslag
Anne Myrvang og LUB
Nordland fikk en mengde
lokale artister til å stille
opp på minnekonsert i
Saltdal kirke.
Velkommen som medlem!
Landsforeningen uventet barnedød er en
medlemsorganisasjon. Alle som mister sitt barn eller
barnebarn, nevø eller niese uventet i mors liv, ved
fødselen eller i de første leveårene kan melde seg
inn i foreningen. Andre kan være støttemedlemmer.
Medlemskap koster kr. 400, og støttemedlemskap
koster kr. 300.
Tegn medlemskap online på www.lub.no.
Landsforeningen uventet barnedød
takker for ­økonomisk støtte
Våland Mat a.s. - din nærbutikk
Ole Petter og Elisabeth synes det er befriende å være sammen med nye venner
fra seminarhelgen for nyrammede foreldre.
Armauer Hansens vei 11
4011 Stavanger
21
Informasjon fra lub
Grunnkurs i frivillig sorgstøttearbeid høsten 2011
Ønsker du å støtte andre som har mistet barn? LUB tilbyr grunnkurs i
frivillig sorgstøttearbeid helgene 2. - 4. september og 11. - 13. november.
Kurset er for medlemmer i LUB som ønsker å bli kontaktpersoner (frivillige
sorgstøttepersoner).
Vil du melde deg på eller lurer du på om dette er noe for deg? Ta kontakt
med fagsjef Trine Giving Kalstad på [email protected] / 22 54 52 04.
Hovedkontorets telefontid
påsken 2011:
Mandag 18. april til onsdag 20. april har
kontoret telefontid fra kl 09.00 til 14.00.
Vi ønsker alle en god påske!
Aktivitetskalender LUB
Oversikt over aktiviteter som arrangeres av LUB sentralt i 2011.
Følg også med på aktivitetskalenderen på www.lub.no.
2. april
21. juni
2. - 4. sept. og 11. - 13. nov.
Oktober
November/desember
Årsmøte i representantskapet
Fagseminar om sorg i Stavanger
Grunnkurs i frivillig sorgstøttearbeid
Fagseminar om sorg i Trondheim
Fagseminar om sorg i Oslo
Etterforskningsplikt
Justisdepartementet vurderer å innføre etterforskningsplikt ved
plutselig, uventet barnedød. LUB er positive til dette og har gitt innspill
til høringsforslaget fra departementet.
Etterforskningsplikt vil bidra til bedre undersøkelser og dermed styrke
rettssikkerheten til både barnet og foreldrene. Siden alle tilfeller nå
skal etterforskes, blir ordningen alminneliggjort og stigmatisering av
foreldre kan unngås. Les hele LUBs innspill til høringsforslaget på
www.lub.no.
Rettigheter når
et barn dør
Elektronisk veileder
i rettigheter ved et
barns død publiseres
snart på www.lub.no.
Dette er et prosjekt
som er finansiert av
ExtraStiftelsen.
Bli tilhenger av
Lansforeningen
uventet barnedød
på Facebook!
Vi har nå over
1200 tilhengere.
Bli med du også!
Følg med på www.lub.no!
Her legges det stadig ut ny og aktuell informasjon
om foreningens aktiviteter, sorg og sorgstøtte,
forebygging og forskning i tilknytning til barnedød.
Under ”Aktuelt i media” kan du følge med på
aktuelle nyheter fra andre nettmedier.
Tegn deg som abonnent, så blir du varslet om
aktuelle nyheter! Klikk på ”Abonner” nederst til
høyre når du er inne i et dokument.
Vi har ingen
barn å miste
Libero støtter Landsforeningen uventet barnedød
sitt formidlingsarbeid omkring risiskofaktorene ved
krybbedød. Vi gir bort gratis bomullsbodyer med
påskriften "Denne siden opp når jeg sover" til alle
nyfødte ved alle landets fødeavdelinger. Libero har
vært med siden informasjonskampanjen startet i 1999.
Libero tar ansvar
22
Oss foreldre imellom 1-11
Landsstyret
Leder
Knut Refsdal
Dyrevegen 15
1532 Moss
Mob: 996 38 969
[email protected]
Stig Morten Negård
Moltmyra 263
7091 Tiller
Mob: 40066386
[email protected]
Nestleder
Elin Kronborg
Vårstien 13
6518 Kristiansund N
Mob: 92215767
[email protected]
Arild Aanestad
Nesbru Terrasse 101b
4052 Røyneberg
Tlf.: 51 65 63 97 (priv.)
Mob. 917 15 035
[email protected]
Jane Helen Molstad Sjøbrend
Leiraveien 11
2116 Sander
Tlf: 62964333 (privat)
Mob: 92092058
[email protected]
(I permisjon)
Else Louise Hoen Meløe
Øvre Askerhagen 1
1383 Asker
Tlf: 928 80 802
[email protected]
Varamedlem
Elin Aspevik Hannestad
Eventyrveien 10
2020 Skedsmokorset
Tlf 99 21 22 62
[email protected]
Fagrådet
Torleiv O. Rognum (leder)
Rettsmedisinsk Institutt
Rikshospitalet
0027 Oslo
Telefon: 230 72 718
[email protected]
Jon Risdal
Forlagsredaktør
Henrichsensgate 2 B
0169 Oslo
Telefon: 913 18 127
[email protected]
Jane Helen Molstad Sjøbrend
Leiraveien 11
2116 Sander
Tlf: 62964333 (privat)
Mob: 92092058
[email protected]
Jens Grøgaard
Kvinne- og barnesenteret
Ullevål univ. sykehus
0407 Oslo
Telefon: 221 18 080
[email protected]
Arne Stray-Pedersen
Rettsmedisinsk Institutt
Rikshospitalet
0027 Oslo
Telefon 230 71 319/33
arne.stray-pedersen@
labmed.uio.no
Rolv Skjærven
Medisinsk Fødselsregister
Kalfarveien 31
5018 Bergen
Telefon: 555 88 534
[email protected]
Kari Dyregrov
Senter for Krisepsykologi i
Bergen
Fortunen 7
5013 Bergen
Telefon: 555 96 180
[email protected]
Oddbjørn Sandvik
Psykolog
Fjellstrandvn. 36
1458 Fjellstrand
Telefon: 906 66 496
[email protected]
Frederik Frøen
Folkehelseinstituttet
Avdeling for epidemiologi
Pb 4404 Nydalen
0403 OSLO
Telefon: 234 08 287
[email protected]
Eli Saastad
Høgskolen i Akershus
Pb 423
2001 Lillestrøm
Telefon: 648 49 225
[email protected]
23
Avsender: Landsforeningen uventet barnedød, Ole Fladagers gt. 1 A, 0353 Oslo
Nye fagseminar om sorg
Tirsdag 21. juni 2011:
Stavanger universitetssykehus
Et fagseminar
om oppfølging
av mennesker
i sorg og krise
etter dødsfall
Når blir
sorg en
sykdom?
Gikk du glipp av første
seminar om oppfølging av
mennesker i sorg og krise
etter dødsfall?
Vi følger opp suksessen
fra Tønsberg med seminar
i Stavanger, Trondheim og
Oslo i 2011.
Mer informasjon og påmelding på www.lub.no Les mer på side 6-7